Den 12. mai var det meningen at ØA skulle til Barcelona og overvære Formel 1 løpet som gikk der. Han var innvitert  av Toyota Teamet med innlagt besøk i depoet.

Som de fleste nå vet døde ØA den 10.mai, og fikk aldri opplevd dette.             Presidenten i Formel 1 Toyota fikk høre om dette, og sørget for at hele teamet med både SCHUMACHER-TRULLI og WURZ  satte sine autografer på ei skjorte som de fikk sendt til Oppdal.

Denne skjorta har helt klart en afeksjonsverdi for oss, men ønsker likevel at skjorta blir auksjonert bort og at pengene går til innsamlingsaksjonen.

Vi håper at det er noen som gjennom dette ønsker å være med å støtte innsamlingsaksjonen, og som samtidig kan få noe igjen for det.

Vi har allerede  et bud på 20.000.- , men håper å få noe mere.

For å gi bud, send en mail til: skjortebud@hotmail.com 

KUN SERIØSE BUD TAKK!

Bjørn Grøseth

Det kom et spørsmål ang. hvordan man blir beinmargsdonor. Først må man være blodgiver, og så kan man registrere seg i beinmargsregisteret. For å bli blodgiver, må man ta kontakt med Røde Kors på www.giblod.no . Det stilles visse krav for å bli blodgiver, men de fleste vanlig friske mennesker kan faktisk gjøre det! Og så har jeg hørt at det ikke tar lang tid og at nålen ikke er såå stor:)

Når man så er registrert som blodgiver, kan man be om å få stå i beinmargsdonor-registeret. Håper mange føler at dette er noe de kan gjøre, for det hjelper mange daglig! ØA hadde ikke kommet langt uten alle blod- og blodplateoverføringene…! Husk at du redder liv!

Hilsen fra Thea

Noen lurer nok på dette med stamceller, hva dette er, og hvordan dette kan kurrere kreft.  Johanna Olweus leder en forskningsgruppe som leter etter en sikrere måte å gjøre dette på. Det er faktisk slik at 1 av 5 dør som følge av denne behandlingen.       Øivind Andre gjennomgikk denne behandlingen 1. feb 2006. Han var meget plaget etter transplantasjonen, men det var den  aggressive krefttypen som til slutt ble for sterk for han.  Han viste at dette forskningsprogrammet ikke kunne hjelpe han, men hadde et stort og sterkt håp om at denne innsamlingsaksjonen kunne hjelpe andre.

Ta en titt på denne linken:

kan-dine-immunceller-drepe-andres-kreftceller.doc

Rettelse:

Nå er det altså klart at det til sammen er kommet inn en kvart million på ØAs Innsamlingsaksjon! Ikke verst, det?! Det tallet vi oppga i forrige oppdatering var penger som har kommet inn bare i mai!

Nå er det slik at 100.000 kr skal overføres til Johanna Olweus´ prosjekt. Dette skal muligens foregå på morgensendingen på TV2 fredag 1. juni. Der skal en representant fra styret i Innsamlingsaksjonen, og en fra familien delta, sammen med Olweus selv. Til sammen er det da blitt gitt 160.000 kr til denne forskningen.

Tusen takk, og fortsett å spre budskapet om innsamlingsaksjonen!

Camilla og Thea

Pr. dags dato er det kommet inn over 110.000 kr til innsamlingsaksjonen!!! Vi er kjempeglade for at så mange har støttet så godt opp om denne saken. Dermed vet vi at mange penger kommer andre til gode. ØA sa at han visste at ikke kom til å nyte godt av resultatene fra forskningen, men unnet alle som kommer etter han det. Det gjør vi også, og håper at andre i samme situasjon vil kunne få et bedre sykdomsforløp og utfall enn Øivind André.

Tusen takk!

Fam. Grøseth og Thea

Tirsdag 15. mai tok vi et endelig farvel med ØA. Vi følte at seremonien ble helt etter ØAs ønsker, og i hans ånd.

Vi vil gjerne få takke alle som bidro i denne sammenhengen, og en særlig takk til de som holdt minnetaler.

Tusen takk til de som har bidratt økonomisk til Øivind Andrés Innsamlingsaksjon. Det er kommet inn mange penger, og vi håper at folk vil fortsette å støtte forskningen på leukemi.

En spesiell takk til alle som hjalp til med serveringen i Skytterhuset.

Sammen gjorde vi dette til en meget spesiell og minnerik dag:)

På vegne av familien og styret i Øivind Andrés Innsamlingsaksjon,
Thea

Vi skal ta farvel med Øivind André i Oppdal Kulturhus tirsdag 15. mai, klokken 14.00.

Dersom det er noen som ønsker å si noen ord i denne sammenheng, kan de ta kontakt med pappa Bjørn eller storesøss Camilla.

Istedenfor blomster ønsket ØA at det blir gitt et bidrag til Øivind Andrés Innsamlingsaksjon, “Kampen mot blodkreften”. Gavene kan gies i kulturhuset eller på ktonr. 4266.20.20200.

I tillegg har ØA sagt at han ikke vil ha en “svart” begravelse, så vi ser gjerne at man har på seg noe lyst eller med farger.

Seremonien avsluttes i kulturhuset, men de som ønsker å overvære kistenedsenkingen kan følge oss til gravplassen umiddelbart etterpå.

Tusen takk for all denn fantastiske støtten vi har fått på nettsiden og ellers i denne tiden. Det varmer oss i sorgen.

For familien,
Thea, Camilla og Gina

Øivind André gikk bort i dag ca kl. 08.45. Han sovnet stille inn. Hele familien satt rundt ham da det skjedde. Liv, Bjørn, Camilla, Gina, Per Marius, Emilie, Kine (Theas mor) og Thea var tilstede. Vi vet at ØA har satt veldig stor pris på all støtte fra venner, familie, kjente og ukjente i sykdomsperioden. Han har bedt oss om å hilse til alle. Husk: Lev livet mens dere kan!

Familien vil fortsette å oppdatere siden. Øivind Andrés innsamlingsaksjon vil også bestå, for arbeidet for å hjelpe andre.

På vegne av familien: takk for all støtte.
Gina, Camilla og Thea

Siden det faktisk ikke finnes internett på St. Olavs hospital (!), er det nå Thea som skriver. ØA ligger på sykehuset, og er ikke i form til å gå alle trappene opp i leiligheten.

De siste dagene har vært innholdsrike. Tirsdag reiste vi til Oppdal med ambulanse, Liv og Bjørn kjørte bil. Der har vi hatt noen strålende dager med fint vær, besøk av gode venner og familie og spist god mat. En dag var det grilling (med Bjørn som kokk selvsagt): det var utrolig godt, selv om ØA ikke spiser så mye eller så fort som han vil. Dagen etter var vi på “Mølla” i sentrum og spiste kebab. På torsdagen fikk vi besøk av hjemmesykepleien, som hadde med oksygenbeholder. Grunnen til dette var at det har surklet en del i brystet hans i det siste, og det har til tider vært vanskelig å puste. Fredag var vi bedt til Marit og Vegard på middag. Det var god mat, men ØA følte seg ikke helt bra. Han hadde litt problemer med pusten igjen, var tungpustet og veldig sliten. Da bar det rett hjem i Morkelveien og på med oksygen. Det hjalp en del, men Liv ringte hjemmesykepleien. Det kom en lege og undersøkte ØA og fant ut at han hadde en del vann på lungene. Hun mente det var best om han kom seg til St. Olavs for å få vanndrivende intravenøst, slik at dette kunne bli bedre. Da var det på´n igjen med ambulanse, og det gikk litt fortere denne gang. Så natt til lørdag ble han innlagt på A10. Ganske raskt ble det ordnet med røntgen, hvor legen fant ut at lungene var fylt 60% med vann. Da er det ikke rart det blir vanskelig å puste!! De vanndrivende medisinene har fungert bra, og det ble noen runder på toalettet i natt. Jeg (Thea) sov på sykehuset, men på et annet rom, slik at jeg var i nærheten i tilfelle noe skulle skje. Liv og Bjørn lå i leiligheten. I dag, lørdag, har de hovne beina hans gått nesten helt ned til normalen, og “gravid”-magen som vi spøker med, blitt mye mindre. Og det er jo gode tegn! Men ØA bruker nå oksygenflaske kontinuerlig når han ligger i senga. Han har ikke vært mye oppe og gått i dag. Da legen var innom på visitt i 14-tiden, mente han at ØA burde tilbringe en natt til på sykehuset for å få vanndrivende, og så få reise hjem i morgen en gang, når han føler for det. (I ambulanse igjen!)

ØA er ikke i kjempeform om dagene, men for å understreke hvor godt humør han alltid er utstyrt med, dette eksempelet:

Øa ligger i sengen, har ikke spist noe hele formiddagen. Thea kommer med mat.

ØA: Åh.. E må vær en veldig syk mann, Thea.
Thea: Øh.. Ja, du e jo veldig syk.
ØA: Men sjå på me, e spise jo SALLAT!!

Der må jeg si vi fikk oss en god latter:) Kommentarene sitter fortsatt løst!!

Til dere som ikke kjenner til ØAs matvaner: han er en kjøtteter, og spiser vanligvis ikke “det mat spiser”. Han mener at han har spist mer grønnsaker og frukt i de årene han har vært sammen med meg, enn han noen gang har gjort! Det sier litt;)

Takk for all støtte gjennom meldinger. ØA får alle, det han ikke leser selv tar vi på telefon. Jeg er stolt over å være kjæresten til en som så mange ser opp til!:)

Hilsen fra Thea (ØAs forlovede)

På mandag (den 23.) reiste Thea og jeg til Oslo. Thea skulle shoppe og besøke venninner, og jeg skulle egentlig bare på Bislett Kebab med Påla, og til Linn på grillparty. Vi kom fram til Ana og Geir (et vennepar hvor vi skulle bo) sent på mandagskelden. Allerede på tirsdag tidlig morgen begynte jeg å føle meg dårlig. Det var for det meste magesmerter som plaget meg. Etter en kjedelig dag på Ana og Geir sin sofa, lagde vi taco og hadde det kjempekoselig. Men tacoen kom raskt opp igjen, og på kvelden i 23-tiden bars det på Rikshospitalet. Det virket som det sikreste alternativet der og da. Legen min, Jens, ringte nedover og ordnet slik at det ble klargjort et rom til meg. Thea ble med i taxi, og vi ble tatt godt imot på sykehuset. Jeg lå der og fikk smertebehandling hele natten. Onsdag kom jeg ut, og dro nermest rett til Linns foreldre på Bekkestua. Mange av mine kjære curlingvenner tok godt imot oss, og senere kom Trude, Jon og Evy også. Det var en super kveld med god mat (som jeg ikke fikk SÅ mye nytelse av..) og VELDIG godt selskap! Torsdag morgen reiste vi tilbake til Trondheim, og jeg var på vanlig sjekk på poliklinikken.

Torsdag kveld ble jeg innlagt på sykehuset i Tr.heim. Etter enda en natt med mye morfin (smertebehandling), var jeg ute på fredag formiddag. Jeg fikk et plaster på ryggen som gir meg morfin kontinuerlig. Lørdagen var vi (mamma, pappa, Thea og meg) på Solsiden (Trondheims “Aker Brygge”). Vi koste oss med tapas, og dro på besøk hos Theas foreldre etterpå. På søndagen hadde jeg og Thea det koselig i leigligheten om dagen, og på kvelden dro vi på Studentersamfundet på korkonsert. Det var kjempefint, selv om jeg var rimelig rusa på morfin.. Men på kvelden/natta ble jeg igjen lagt inn på St.Olavs med smerter. Selv om jeg hadde et morfinplaster som skulle vare i 3 døgn, og jeg nå var på 2. døgnet, hadde jeg veldig vondt denne kvelden. Gjennom natten fikk jeg mange doser med morfin intravenøst, slik at jeg skulle klare å sove/holde ut. Mandags morgen hadde jeg begynt å blø fra et bittelite sår på nesen. Det ville så absolutt ikke stoppe. Grunnen til dette er at blodplatene min er på et minimum akkurat nå. (Jeg vet nå ikke hvor stor virkning den h%$)?+” rødbetesafta har hatt) I skrivende stund tror jeg at såret har sluttet å blø, men da har det også blødd i 1 1/2 døgn! Så mandag fikk jeg påfyll med både blod og blodplater. Natten mandag til tirsdag lå Thea på rommet sammen med meg. Hun nektet å dra fra meg. Det ble noen runder på natten med sårskifting, men vi fikk sove litt. På kvelden hadde jeg fått vanndrivende, og tok en Vival (muskelavslappende), så det var bare akkurat at jeg kom meg på do i tide!:) Det var litt om hva som har skjedd..

Men, det er mye mer som ikke er sagt. Som dere som følger med meg kanskje har forstått, har jeg blitt gradvis dårligere den siste tiden. Vi har nå innsett at jeg kommer til å dø om ikke lang tid. Legene kan ikke gitt oss noe tidsperspektiv, men det kommer til å skje. Det er selvsagt veldig tungt for oss, men det var OK å få snakke med legen om dette temaet. Vi diskuterte oss fram til at det å være på Møllenberg nå framover ikke er et reelt alternativ. Vi har funnet ut at det beste for meg og de rundt meg er at jeg tilbringer den siste tiden på Oppdal. Her har jeg ikke så mange etasjer å gå, og blir dermed ikke helt isolert. Jeg fokuserer på å kose meg og leve livet, selv om jeg forstår at mye kan være vanskeligere for de rundt meg enn hva det er for meg. De skal tross alt leve videre! Men når dette er sagt: jeg har fortsatt mye livsglede, selv om håpet på å bli frisk nå er borte. Som jeg sa til pappa før i dag: jeg har ikke gitt opp livet, det er livet som har gitt opp meg!

I dag reiste vi hjem til Oppdal. Gina, mamma og pappa kjørte, og Thea og jeg satt i ambulanse. Det var fordi jeg skulle få ligge i seng og slappe av hele veien. Og det gjorde jeg! Sovna vel på Lerkendal! (For de som ikke har vært i Trondheim, er det ca. 3 min fra sykehuset:)) Det var godt å komme hjem til Oppdal, og jeg håper faktisk på å komme meg opp i et seilfly en av de neste dagene! Det skal bli herlig.

Jeg og familien setter fortsatt stor pris på all støtte vi får, på denne siden og på telefon/besøk. Ikke slutt med det:) Hvis noen har lyst til å besøke meg/oss, er det bare å ta kontakt (slik at alle ikke kommer samtidig). Det er best for meg at dere ringer pappa Bjørn eller mamma Liv istedet for meg. (Det kan bli litt for mye for meg.) Jeg kan ikke garantere hæla i taket og full fres, men jeg setter som sagt alltid pris på besøk. For all del-ikke vær redd for å kontakte oss. Det er mye verre hvis man ikke hører noe fra folk!

PS: Vær så snill, aldri si at “Når jeg blir pensjonist skal jeg gjøre ditt og datt og kose meg..” Lev og nyt livet mens du kan! Det gjelder å ikke utsette ting man kan gjøre i dag:)

PSS: For at dere curlingfolk skal skjønne hva som har skjedd, så kan det enklest forklares med at det ble et surt plukk på siste stein. hehe… Galgenhumoren sitter der fortsatt!! See ya!!