En stund før ØA gikk bort, gikk vil til det steg å bestille hund. Vi viste ikke da at det skulle gå så fort med ØA. Vi satt å kikket på bilder av hundene som ble født 21. april. Vi pratet sammen om dette, og øa syntes det var kjempemorro at vi skulle få hund, og gledet seg stort.
Vi bestemte oss for at om vi fikk hund, så måtte det bli en hanhund. Vi begynte å diskutere navn, og da ØA så på bildene og sa at ROCKY måtte passe for en slik tøffing! Vi smakte litt på det, og bestemte oss der å da at ROCKY var et kjempebra navn.
Vi skrev i forrige uke at det var tomt etter ØA, og at hverdagen var tung å komme gjennom. ROCKY`s tilstedeværelse har gjordt at vi har fått litt andre ting å tenke på, og gjordt at hverdagen er lettere å komme igjennom.
Vi har stor tro på at ØA følger med oss, og at han er fornøyd med at ROCKY har gjordt dagen lettere for oss. For uansett hvor du er ØA, så tror vi du vil sette spor etter deg også der som den omtenksomme gutten du altid var ……
Ha en riktig god sommer, og ta vare på dere selv
Carpe Diem
Liv, Bjørn, Gina, Camilla , Per Marius, Emilie, og ROCKY
P.S. Om noen lurer på hvilken rase der er, så kalles den: Basset Fauve De Bretagne og brukes som drivende hund etter: Hare, Rev, Rådyr, Hjort og i Frankrige ofte etter Villsvin…..
Hei alle sammen.
Beklager at vi ikke har vært like flink til å oppdatere siden i det siste.
Som mange av dere har sett så har det vært en del i media om ØA og familien etter at han gikk bort. Midt oppi dette dro hele familien + Thea til Tyrkia for å ”slappe” av å komme oss bort litt. Dette skjedde selvfølgelig samtidig med at en hetebølge gikk over det meset av Norge, men det blir likevel ikke det samme som å feriere i syden.
Etter at ØA gikk bort spurte vi oss ofte selv hvorfor vi ikke “sørget” mere enn vi gjorde! At det var mye som måtte ordnes, og at vi allerede på en måte hadde sørget i over 1 1/2år (helt fra han fikk diagnosen) fant vi ut måtte være noen av grunnene. Det at ØA fikk dø uten smerter og at han heller ikke var redd for å dø, gjorde også ting mye lettere for oss alle som sto han så nært.
ØA skrerv i brevet som han etterlot seg at “uansett om det ikke så slik ut, så ville han dø med et smil om munnen”. DU GJORDE DET ØA!
Først nå som hverdagen har innhenta oss,begynner virkelig reaksjonene å komme. Vi var nok klar over at det ville komme, men om vi var klar over at det skulle bli så ille vet jeg ikke om vi var helt klar over…….
ØA etterlater seg et ennormt tomrom, og det blir på en måte et VAKUM etter han..
ØA, selv om vi vet du har det godt der du er nå, så savner vi deg masse masse ….
Mamma & pappa
