Høsten er kommet til Oslo også. Som alltid. Det er mørkt, kaldt og litt tristere vær enn sommeren, synes nå jeg. Sånn er det med hvordan det føles at ØA er borte også. Jeg har ihvertfall fått et mye sterkere savn etter ØA nå i høst enn hvordan det var i sommer. Det virker kanskje rart for noen, men sånn har det vært for meg. Like etter at ØA døde, føltes det fortsatt som om han var der. Smilet hans og stemmen var fortsatt så nært, men nå føler jeg ikke at han er sånn i nærheten av meg lengre. Selvsagt, jeg glemmer han aldri, men litt etter litt går det opp for meg at han aldri vil komme tilbake til oss.
I høst har jeg sett utrolig mye på bilder og filmer fra vår tid sammen. Savnet blir liksom litt lettere å bære da. Det som slår meg gang på gang er hvor utrolig GOD ØA var som person. Det skal mye til for å matche den personligheten! Og så kom gravsteinen i denne måneden, spesiell og nydelig, akkurat som ØA.
Her i Oslo lever jeg livet som en ekte student. Jeg hadde bestemt meg for at hvis jeg ville flytte og starte på et studie, var det det jeg skulle gjennomføre og fokusere på. Det gjør at jeg av og til stenger de vonde følelsene ute, som en slags overlevelsesmekanisme. Jeg prøver å ha noe å gjøre, slik at jeg ikke bare går rundt og er trist. Det fungerer som jeg tenkte. Jeg får ihvertfall til å studere og jobbe, og så kommer tristhet og tårer når det kan. Slik er det. Jeg har følt en ubeskrivelig sorg, men likevel tenker jeg at jeg bare MÅ fortsette! Hvis jeg hadde tenkt at livet var slutt nå hadde det vært det. Altså, det ville blitt veldig mye verre å være meg da. Men som ØA har lært meg: stå på for det du vil oppnå, og ha troa på deg selv! Det er virkelig i ØAs ånd. Derfor prøver jeg å tenke på hva han ville sagt til meg, hvis jeg skulle ha en dårlig dag. Jeg nyter altså virkelig livet, selv om det ikke alltid er like godt!
I dag har jeg vært på Hundetjenesten i politiet, fikk prøve å være “tyv” og bli fanget av en hund. Det var utrolig moro! Jeg følger altså fortsatt drømmen om å bli politikvinne. Ikke gå på akkord med deg selv for å oppnå det du vil. Det ville nok ØA sagt. Jeg gir altså aldri opp, de får ta meg inn når de begynner å bli lei av søknaden min:)
Altså, mitt råd er å prøve å nyte at vi er i live. Det er det som er meningen med livet, spør du meg. Det man vanligvis tar for gitt, er noe man egentlig bør sette ordentlig pris på!
Jeg håper at dere som er inne på siden har en fin høst, og husker å nyte livet i fulle drag! Vi er jo i live!
Høstklem fra Thea Elise
I forbindelse med Børge Moen Stjern sin bortgang fikk innsamlingsaksjonen inn ca. 100.00.- som vi valgte å umidelbart å gi vidre til Johanna Olweus og hennes forskningsteam.
Det vil si at innsamlingsaksjonen nå har gitt bort 310.00.- siden 1.januar.
Vi ba Johanna om å skrive litt om hva disse pengene betyr for hennes forskning, og mere spesifikt hva hun holder på med.
Av Johanna Olweus
ØA stiftelsen gir gaver til framtidige pasienter
Hvis du legges inn på sykehus med kreftsykdom, vil stort sett all behandling som gis være et resultat av mangeårig forskning. Når behandlingen ikke er god nok, trengs det mer forskning. Så enkelt er det.
Forskningen i Norge lever i trange kår, gitt at vi lever i et av verdens rikeste land. Sammenlignet med våre naboland er det rene smalhans, og etter årets statsbudsjett er målet om å nå OECD-nivå like utopisk som før. Samtidig har vi ikke en kultur for private donasjoner til forskning på samme måte som for eksempel amerikanerne.
Familien Grøseth opplevde den største sorgen av dem alle – å miste et ungt familiemedlem etter langvarig sykdom. Øyvind André var en usedvanlig ung mann som gjennom sin måte å takle kreften på var et forbilde og en inspirasjon for andre. Og familien hans er ikke mindre usedvanlig. I stedet for å lammes av det triste har de tatt kampen opp for at andre skal ha en større sjanse for å helbredes av sin blodkreft, gjennom å samle inn penger til forskning på forbedrede behandlingsmåter. Og de har lykkes. Mange hundretusener er samlet inn til ØA stiftelsen, nylig også som følge av en generøs gave fra familien til kreftsyke Børge Moen Stjern etter hans bortgang. Forskningsprosjektet i min gruppe har til sammen fått tildelt det betydelige beløp 310.000 NOK.
Hva betyr slike gaver for forskningen vår og for forskning generelt? Svaret er: mye. Forskningsbevilgninger fra de store organisasjonene er ofte bundet opp i lønnsmidler til stipendiater og forskere, mens det å få midler som kan benyttes til reagenser kan være mer problematisk. De donasjonene vi har fått er viktige for at vi skal være sikret å kunne kjøpe de dyre forskningsreagensene som vi trenger til eksperimentene våre. Familien Grøseth har også skapt mye mediaoppmerksomhet rundt innsamlingsaksjonen. Dette er svært viktig for å vise politikerne at pasienter og pårørende ser at offentlige tiltak for å sikre framtidige pasienter ikke på langt nær er gode nok. Når slike aksjoner følges ad av et press for økte statlige forskningsbevilgninger, mangedobles den positive effekten for forskningens del!
I gruppen min arbeider i øyeblikket 3 doktorgradsstipendiater og 1 bioingeniør med prosjektet. Norges Forskningsråd har nylig innvilget lønnsmidler til tre postdoktorale forskere som starter over nyttår. Sammen med donasjoner fra ØA stiftelsen, gjør dette at vi kan arbeide med større intensitet og forhåpentlig få resultater raskere.
Benmargstransplantasjon er eneste helbredende behandling for en rekke pasienter med blodkreft (leukemi). Immunceller i transplantatet kan angripe og drepe kreftceller, som kalles graft-versus-leukemi effekt. Problemet er at immunceller i transplantatet ofte også angriper pasientens normale celler. Dette kalles graft-versus-host disease og medfører stor sykelighet og dødelighet. Vi har funnet en metode for å skille immunceller med den positive fra de med den negative effekten. Vårt forskningsprosjekt går ut på å isolere egenskaper fra immuncellene som gir graft-versus-leukemi effekt, og overføre disse egenskapene til celler fra pasienter med blodkreft. Målet er at når pasientens celler utstyres med disse egenskapene, kan de drepe kreftcellene i pasienten.
Vi er optimistiske med tanke på å finne en bedre behandling for blodkreft i framtiden. Forhåpentlig vil stadig flere innse at mer forskning må til for at denne framtiden skal komme så raskt som mulig. Familien Grøseths og ØA stiftelsens innsats og bidrag har vært fantastisk, og vi ønsker dem lykke til videre i kampen for å støtte forskning!
Johanna Olweus
