Jeg synes det er veldig hyggelig at dere følger med meg i denne kampen og legger igjen koselige kommentaterer. Men er det en ting jeg er, og alltid har vært “nazi” på her i livet, er det rettskriving av navnet mitt. Så når dere ser at jeg skriver navnet mitt med ØIvind (altså I for Ivar, Ingolf, Inge, Inga, Ingrid, Ingeborg, Ingmar, Inger, Ida, Ine, Ina, Isabell, Iselin, Isack osv..), så klarer vel dere det også…..Hvis dette skulle fortsette å være et problem, kan dere gjøre som mange andre og skrive bare ØA!! Hehehe…Dette var dagens lærdom.
Oppdatering av selve siden vil komme i morgen!! See ya….

Ja da var vi atter i en ny uke…en ny uke med ikke så veldig mye framskritt om man får si det selv. Men jeg kan ikke klage heller, for jeg kommer meg gjennom dagene med både den ene og den andre shoppingrunden i uken. I det siste har det vært snakk om å se på muligheten om å strålebehandle bort siste rest av de jævlene som har funnet seg til rette i magesekken min. Men etter en samtale mellom min lege og kreftavdelingen i Oslo, har de kommet frem til at det er alt for risikabelt og lite effektivt for øyeblikket. Slik ståa er nå for å være ærlig, er det bare venting og håp vi kan lene oss på. For blodplatene mine er så alt for lave. De lå på 17 på sist kontroll. Til dere som ikke vet så mye om slikt, kan jeg si at normalen ligger mellom 150-400 på et friskt menneske!!! Siden cellegift spiser opp blodplater vil de heller ikke øke dosen der….DE vil ikke!! JEG kan om jeg vil, men de råder meg til å ikke gjøre det, siden det vil mest sannsylig vil ta knekken på meg. Men som sagt, jeg lever bra for tiden, og har akkurat passe energi til å bli med min kjære på noen shoppingturer i ny og ne. Så da kan man som sagt ikke klage….
PS! Skal forresten etter mye mas fra min mor begynne å drikke rødbetejuice nå, som visstnok skal være bra for produksjonen av blodplater! Vi får nå se…den smaker *%#$%”&!! Dett var dett for denne gang…..see ya!

Ja, da var påsken over for denne gang. Det har vært en riktig så “spennende” påske for min del. Med hasteinnlegges på St. Olavs, med ambulanse med blålys og sirener. Det var på tirsdagen, det føltes rett og slett ut som en semitrailer hadde parkert oppe på brystkassen min. Jeg hadde skikkelig pustebesvær og enorme smerter i lungene. Men som vanlig trengte jeg bare en natt på sykehuset med smertebehandling, og allerede morgenen etter på kom legen min og lurte på om jeg ville hjem. Det ville jeg selvsagt. Så da bars det hjem “nesten” like fort som det gikk inn… hehe! Skulle egentlig dra til min kjære Thea den onsdagen, men tenkte det var best å vente noen dager og se an om smertene kom tilbake. Heldigvis gjorde de ikke det, så da kom jeg meg i vei til hytta til Thea i Eresfjorden på fredagen. Kom tilbake derfra i går (søndagskveld). Nå skal jeg og Thea nyte noen late dager for oss selv i leiligheten, før den vanlige hverdagsrutinen setter inn igjen. Yepp, yepp… dett var dett for denne gang. Håper alle har hatt en fin påske. Til vi sees igjen… See ya!